Runderingstrening

Hei dere! Vært noen dager siden sist oppdatering her, men vi har ikke ligget på latsiden akkurat! Dagene har vært nydelig her nord, med masse sol og varme, så vi har vært på mange perleturer i skog og hei.

Men trening har det også blitt!

Onsdag for en uke siden trente vi rundering med NRH. Da begynte jeg sånn smått å introdusere Aywa for blindslag. Hun går som en klokke, har ikke noe påvirkning, og har gode utslag. Men på blindslagene kom hun for skjevt inn, og jeg klarte ikke rette henne opp før hun dro ut på andre siden, og dermed dro hun avgårde skjevt i terrenget, og dekket ikke området godt nok- som selvsagt resulterte i at hun gikk over figurant. Memo til meg selv – passeringstrening må inn igjen!

Søndag trente vi på et sted jeg ikke tenkte var egnet, så da øvde vi på å finne ulike figuranter. Hun fikk finne sint person som pratet i telefon, person under kamoduk, person som stod og danset og gjorde seg stor under kamoduk, pratende figurant, stående figurant, og ikke minst en gående figurant. Sistnevnte var den hun reagerte på. For når hun kom frem og figuranten bare gikk – da ble hun stående igjen, og tenkte så det knakte! Men hun fant ut av det uten hjelp, og gikk til slutt etter figuranten og litt foran for å vise at jeg faktisk er her, og da ble det jo jubel 🙂 Veldig bra trening!

Idag passet det med passeringstrening! Tanken min var å begynne med ganske rett over, for deretter å gjøre vinkelen inn til meg krappere etterhvert. Fikk først en figurant hun sprang ut til, og på vei inn, ble hun så holdt igjen av en medhjelper litt bak i terrenget, og ble slupper når jeg ropte på henne. Sendte henne så direkte over. Der hvor hun kommer rett bak meg går veldig fint, så tenkte ikke å belønne henne her. Tanken er at når vinkelen blir knappere må hun innom meg, får en liten godbit for å belønne det, og sånn at jeg da kan sende henne med rett vinkel ut igjen i samme farta. Men de repetisjonene hvor hun kom rett bak lot jeg henne gå direkte på.

Her er video av første utslag:

 

Her ser dere hvordan hun blir holdt igjen i terrenget bak meg for å bli sluppet på min kommando:

Som dere ser går det veldig bra! Etter ett godt stykke arbeid begynner Aywa å bli litt sliten, og vi fikk en liten feilkobling 🙂 Men det løste seg med å være litt tålmodig å vente henne ut, da kom hun på hva vi jobbet med!

 

På slutten av økten, før det ble stopp av at hun går «tom», så la vi inn litt knappere vinkler, men da med påvirkning. Ble stilt opp for utsending, fikk påvirkning, ble så tatt med av hjelper ut i terrenget, og så sluppet. Da ropte jeg henne til meg, for så sende henne direkte videre ut. Det er nytt for Aywa, og var litt merkelig, men etter par repetisjoner på det, så ble ikke det så merkelig lell 🙂

Aywa jobbet knallbra idag! Vi fikk masse god trening på at rett ut fremfor meg er det noen, og at det lønner seg å komme forbi meg for at det skal skje noe gøy 🙂 Det er sikkert mange måter å trene passeringer på. Vi har også tidligere jobbet med en annen variant, noe vi har kalt «canis-rundering». Ikke at det er direkte det, men elementer tatt fra det. Det går ut på at det er figuranter på hver side, og hunden får løpe mellom disse to- i samarbeid med fører- får belønning, blir ropt tilbake, sendt over til neste. Det fungerer også veldig bra, men der har jeg ikke fått den store terpingen med når hun kommer inn bak meg, på skrå, kommer langs midtlinjen osv. Dersom noen av dere har flere ideer på hvordan trene dette, så kom gjerne med ideer til meg!

Aywa er veldig lett i kroppen, og god form, så hun jobber veldig lett i terrenget. Tidligere hadde hun litt antydning til at terrengskifter var vanskelig, og hun snudde gjerne da, men idag så vi at det var borte. Hun løper av steinur, krysser veier, over myr osv. Veldig fornøyd med det! Har terpet på det på treninger, og lagt figuranter i terrengskifter på vindsiden, og med påvirkning på andre siden, og det har fungert godt å trappe ned bruk av påvirkning. Hun tar ting forholdsvis kjapt! Det er jeg fornøyd med. Samtidig skal jeg være veldig nøye med å tru at ting sitter godt selv om det kan se sånn ut etter få treninger. Må huske å sjekke ut og utvide og variere det vi trener på. Jeg har tro på variasjon i treningen, og at man ikke låser seg med å terpe på en ting av gangen over lang tid. Jeg trur hundene kan bli lei rett og slett. Det er nok ikke alle det gjelder, men Aywa er såpass myk av seg og jeg trur at det å presse på noe over lengre tid ikke vil gjøre vårt samarbeid godt. MEN hun skal likevel ikke bestemme hva vi skal jobbe med for å si det slik også da.

Utenom trening er Aywa en drøm å ha i hus! Hun er skikkelig rolig inne, ikke noe stress der, ikke noe stress med folk rundt huset eller som kommer og går. I går fikk vi besøk, og hun orket ikke reise seg for å sjekke ut hvem som kom på døra en gang med det første. Ingen varsling her i hus. Hun hilser gjerne på folket som kommer, og er glad og fornøyd da, men det er ikke noe mas. I dag kom det unger på døra, og hun er rolig og behersket rundt dem, og er så glad når de orker klø henne på magen 🙂 Når vi er på turer, enten det er til fots eller sykkel, så holder hun seg nær oss. Det er ikke ofte hun tar seg lengre svinger rundt oss, men holder seg i nærheten av oss. Det virker ikke som at hun gjør det fordi hun er usikker på å gå fra oss eller usikker i området, men det virker som at hun vil være nær flokken og at behovet ikke er så stort til det. Dersom noe virker interessant, så drar hun gjerne avgårde for å sjekke det opp så. Aywa er jo vant med å få gå løs i mange sammenhenger, og er godt vant med den friheten. Samtidig er hun lett å si nei til dersom hun finner noe interessant og hun ikke får lov. Det er bare å si «det gidder vi ikke» med rolig stemme, så er det over liksom. Så her er vi fornøyd med damen så langt!

Aywa er nå hofte- og albuerøntget. Resultatet overrasket stort. På HD-resultatet fikk hun diagnosen C. Venstre hofte fikk A, mens høyre hofte fikk C. Veldig trist beskjed å få, men sjokket har lagt seg nå. Hadde overhode ikke forventet dette resultatet, og lurer jo enda på hva som har forårsaket dette. Men det er ikke vits å plage seg med det. Det er bare å fortsette som før, og heller være flink med god oppvarming før treninger. Albueresultatet ble 0 – fri. Ikke overraskende det, men var litt spent siden HD ble som det ble.. Nå var den delen unnagjort. Håper å få tatt en mentaltest på henne snart. Må se om det ikke klaffer seg slik at jeg får tatt det i løpet av året. Vært spennende å fått tatt det, lære litt mer om hva som bor i henne :).

Vell, nå er det nok skriving for i kveld! Ønsker dere en fin kveld 🙂

Lene.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

2 svar til Runderingstrening

  1. Eva-Liz sier:

    Er så utrolig bra å lese her.Man kan faktisk lære av det du skriver i forhold til trening. Det at hun holder seg nær dere, er helt naturlig og det jeg kaller det positive A sosiale med rasen:)::) HD blir man ikke klok på og når man ser hva NKK skriver er arvelighet (20-30%), så føler jeg nesten at som oppdretter er man rimelig maktesløs . Det dukker dessverre opp uten at man kan gi noen som helst forklaring.Nå tenker jeg når foreldrene er friske og hunden er behandlet bra i forhold til mosjon,vekt osv. Det verste er at det er nok at hunden ligger en tanke skjevt under røntgen,så kan det bli diagnotisert med HD.

    • Lene Nilsen Holte sier:

      Vi er veldig fornøyd med at hun holder seg nær oss. Trenger ikke hilse på alle, sjekke ut alt 🙂 Ja, var kjedelig med den C’en, men trur ikke hun får noen plager av det 🙂 Er i god form og lett i kroppen! Vi er veldig fornøyd med vårt lille soltroll!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *