Vi er her enda!

Hjelpes det er lenge siden jeg har skrevet noe her! Men vi er her enda, fullt og helt alle mann alle!

Både sommeren og høsten har rast avgårde, egentlig uten at en har rukket å få det med seg. Syns tida går altfor fort, henger jo ikke med i svingene i det hele tatt. Men sånn er det vell med full jobb, to aktive barn, mann og hund.

Ja, så hva har vi gjort den siste tiden? Kan vell starte med at Aywa og jeg har tatt appellen i NRH, så da er den i boks. Full pott på første forsøk. Har blitt fortalt at fellesdekken var av det morsomste slaget. Var tre hunder i dekk, Aywa i midten. Så begynte det visst å surre litt knott rundt hundene ved siden av, og begge de både rullet, peip og styrte på stedet hvil, men Aywa lå tiden ut! Å stå fem minutter i skjul for hunden, og du aner ikke hva som står på, det er nervepirrende det. Men jeg i grunn trygg på dekken til Aywa, så var ikke likblek der jeg stod. Og når den forstyrrende hunden både kom og gikk uten at en Aywa kom styrtende etter, så skjønte jeg at det gikk bra denne gang også. Resten av øvelsene gikk også veldig bra 🙂 Selv apporten gikk bra! Den som vi har plagdes med i ett år!

Bestått appell!

Apporten ja! Den har jeg jo klaget min nød over mang en gang her, men nå sitter den! Fikk god hjelp under høstsamlingen med hvordan gripe det an videre, og nå sitter den altså! Aywa apporterer som bare det. Etter høstsamlingen startet jeg også med feltsøk, og hun apporterer både plast og metall, stort og smått. Veldig fornøyd! Og ikke minst, hun melder med løsbitt! Når hun bare forstod poenget med apporten, så var jo meldingstreningen også en lek. Hun henter, leverer pent fra seg, og hun viser vei ut til figurant igjen lett som bare det. Virkelig gøy er det blitt!

I helgen og denne uken har jeg startet med fastbittet. DET forstår hun derimot ikke. Men det kommer seg med nok repetisjoner. Tenker å bruke fastbittet på de meldingene jeg vet hun kan, når en gjør en kortere rundering osv. Når jeg derimot skal sette inn lengde på rundering, ulike figuranter osv, så skal vi tilbake på løsbitt, og kanskje også direkte belønning i ny og ne. Poenget er at hun ikke skal vite om figuranten der ute har ballen fremme med det samme, eller er det løsbitt der, eller om det er fastbittet som skal brukes. Bygge en forventning om at en må helt frem til figurant for å finne svaret på oppgaven. Kanskje, bare kanskje, unnslipper jeg noe av problemene med avstandsmelding.. Jeg vet ikke, men er iallefall en tanke.

Ellers har Aywa vært på øyelysning, det gikk veldig bra det! Aywa står rolig og behersket under testen, og veterinæren var veldig imponert over hvor stødig hun var. Hopper gladelig opp på bordet, og bare venter på neste beskjed. Var ikke noe styr med at en fremmed dame stod og glante henne i øynene med rare instrumenter! Kom derifra med stempel «ingen funn»! Så da var det også gjort.

Dagene ellers har bestått av turer og kos, og vi er fornøyde med det. Høsten skal brukes til å få inn melding med fastbitt, og kanskje noen teiger om vi får til. Vinteren står for dør etterhvert, så får vi se hva den bringer. Blir vell fokus på en del søk på industriområdet og spor på is og sne for vår del. Kanskje i vi trener litt lavine i vinter også. Kommer an på treningskollegaene våre og hva de tenker er ok. Jeg har fortsatt ingen planer om å godkjenne lavine, så om de da orker bruke tid på oss, så kanskje vi hiver oss med på trening, men om ikke, så får vi heller finne på noe anna moro 🙂

Skal forsøke å holde siden litt oppdatert fremover! Avslutter for idag med et lite høstbilde 🙂

 

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *